Vi mennesker, eller i hvert fall jeg er til tider veldig følelsesstyrt, og kan ofte ta meg selv i å snakke før jeg tenker meg om. Og jeg innser at det er også noe jeg gjør med bloggen fra tid til annen. Og jeg blir både lei meg og trist fordi ja selv om det er godt å lettet hjertet fra tid til annen så er det sånn at jeg av og til finner ut at det beste er å ikke beholde et innlegg. Jeg ønsker heller ikke være den bloggeren som har typisk drama innhold og som det fort kan , ved første lesing eller øyenkast være en som virker som om jeg ikke har noe bra i livet. Og jeg er heller ikke lysten til å være i den båsen jeg har bestemt meg for å ikke være i, nemlig har man ikke drama så skaper man seg drama. Jeg har i bunn og grunn ikke så mye å klage over, vi er kvitt husokkupanten og på mange måter så innser jeg at jeg også må sette en strek over andre personer i livet mitt, ikke ved å ikke ha kontakt men unngå over lengre tid og at det er et vinmonopol i nærheten. Og i utgangspunktet bør det være en enkel sak. Vi får se. Etter i kveld så er dette noe jeg har bestemt meg for, jeg orker ikke og jeg innser at det går utover min egen psykiske helse. Hvis jeg skal beholde meg selv og den indre roen jeg har fått til nå og som jeg trenger så må jeg ha ting på plass-
