Noen ganger så tenker jeg at det beste er å skrive som om jeg snakker rett ut fra levra. Jeg har egentlig ikke så mange jeg skal ta hensyn til eller være redd for at noen skal si noe til noen fordi jeg vet at i manges øyne er jeg den som er datteren til hun som…..

Men på en annen side så er det som om noe henger igjen hos meg, at jeg tenker at det er ikke rettferdig for mamma at jeg skriver eller snakker rett ut fordi jeg på den måten kanskje henger henne ut, og det er nok den nærheten jeg har til henne som gjør at jeg ikke er så fritt talene som jeg tenker noen ganger at hadde hatt lyst til.  Og noen ganger tenker jeg at hvis ting hadde vært annerledes. Men det er noe med å sørge over noe jeg ikke kan gjøre noe med. Og det er en av de tingene jeg ikke kan gjøre noe med. Men jeg kan ta et valg, et valg om å  si nei rett og slett. Livet er noe man får i gave, man kan bruke det på en okay måte eller man kan ødelegge det, men det er et valg man tar for seg selv, og jeg vet ikke hvorfor det er noe som er blitt så mye tyngre i det siste. Jeg vet ikke hvorfor eller hvordan jeg skal forklare henne at alt må endres, det må en forandring til. Eller jeg vet at jeg kan si det men….. det når ikke frem. Hadde bare ting vært annerledes. Hadde ikke hun blitt stående alene så hadde jeg sagt at nok er nok, jeg kan ikke ta vare på deg, da du driter i deg selv. Men jeg kan ikke det, fordi det er så mye som er i mellom det. Jeg skulle ønske at det er noe man hjelpe henne med, men hvis man ikke er motivert så hjelper det ikke.

I dag har det blitt noen tårer, jeg har virkelig tråkket i salaten men jeg får bare takle det som det er. Kanskje er det dette som skal til, jeg vet ikke. Men uansett jeg kjenner at jeg gruer meg, jeg har en knute i magen min og det føles som om jeg får en knyttneve i magen, og jeg bare bønner og ber om at det går bra, at ikke mannen min får nok. Hva har skjedd? Jo da min mor hadde lyst til å hilse på en nabo hund og vi inviterte de til oss på kaffe og kaker i dag, men hva har skjedd ut fra det? Gjett….. gjett hvem som har tatt medisiner og nytt alkohol, og ikke spør meg hvor hun har fått det fra for jeg har ikke sluppet henne av synet, og nå ligger hun å sover.. Beklager for uthengingen her altså.

Annonse Tights.no

Gigantisk flyttesalg: Opptil 75 prosent på treningstøy

Men men jeg håper at det blir levbart ellers tror jeg mannen kommer til å hogge til rett og slett, Og at det blir en krangel ut av det.

Er jeg lei? ja jeg er det og hadde det bare vært annerledes men jeg tenker at man får den familien man får når man blir født og så er det venner man kan velge. Og jeg kjenner at jeg skulle virkelig satse på at det blir bedre.

Beklager at dette er et nytt sutre innlegg, ikke meningen. Tar en pause fra nett tror jeg.