Tast i vei på tastaturet, les, og slett…… om og om igjen. Jeg kjenner at jeg blir litt lei meg for at dett skal være så utrolig vanskelig å få ned de ordene jeg vil. Kanskje det er en mening med det, kan det være at en del av meg ikke vil at noen skal lese det jeg skriver. Er det kanskje sånn at det er en måte å fortelle meg på at blogging ikke er noe for meg sånn egentlig? Jeg vet ikke rett og slett men jeg tenker at jeg på mange måter er i det øvre alder sjiktet når det gjelder blogg. Ja jeg elsker å lese blogger, det har jeg gjort lenge og jeg har en del forbedringer jeg kan gjøre , for eksempelvis å bli mye flinkere til å legge igjen en kommentar.

Men jeg vet jo også at når man noen ganger  skriver ned sine dypeste tanker og prøver å vise hva som er en del av en i livet så er det jo sånn at man løper alltid en risiko for at det man skriver kan misforståes, tolkes feil, og at den som leser det man deler på mange måter ilegger innleggene sine egne meninger og tanker. Og jeg er fullstendig klar over at det har blitt et litt feil fokus på bloggen min, Det er for mye negativitet og for lite av alt annet i bloggen min. Og det er jo ikke det jeg vil. Så jeg har tenkt en del på det, jeg  har prøvd å komme til en konklusjon om hva jeg vil eller  bør gjøre med bloggen min. Og jeg vet ikke hvor jeg går videre, Veien ligger åpen foran meg, og jeg tenker at det handler om å ta de rette valgene. Jeg har det bra og jeg tenker at de siste innleggene  mine kunne vise noe annet, men det er jo sånn at man kommer sterkere ut av motgangen man møter og det handler om at man rett og slett ikke glemmer det man har stått i og at det er noe som blir med en videre i livet. Jeg tenker at mye av mine ” problemer” handler om at jeg må finne en måte å tilgi og erkjenne at ting er som de er.

I dag venter vi besøk og sola skinner og Jæren viser seg fra sitt vakre, til tross for vinden så er det vakkert ute. Jeg kjenner at dette er jammen mitt paradis på jorden.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Hva ville jeg egentlig med dette innlegget? Jeg vet ikke men jeg er ikke på jakt etter sympati, jeg er ikke på jakt etter at noen skal syntes synd i meg. Det er ikke det som gjør at jeg blogger. Men jeg tror at jeg må ta et valg på hvor jeg vandrer videre, så får vi se.