I dag er det ikke et lystig innlegg, i dag er det et innlegg hvor jeg kjenner på et vell av følelser og en slags sorg. I dag er det en sånn dag, der jeg rett og slett kjenner på mange ulike følelser.   Jeg kjenner at jeg trodde aldri at jeg skulle måtte skrive dette innlegget. Men av og til må man bare innse at det er en sånn dag og slike dager passer aldri, ja hvem vil egentlig ha denne type dager? For meg så er dette den store skrekken eller frykten, for at jeg skal føle  meg helt utladet. Og jeg håper bare at det er en forbigående sak, at kroppen min har satt på bremsene etter  vaksinen, at det er en reaksjon. Og at frykten min er helt ubegrunnet, selv om jeg helt ærlig har mine tvil på det området, men jeg vet ikke noe enda. I går var jeg helt ute å kjøre for å si det sånn og kroppen verker , jeg føler at jeg har løpt maraton med 40 i feber og influensa. Men jeg vil ikke gå tilbake, ikke miste meg selv på veien igjen.

Men så er det som om det knyter seg, jeg kjenner på en slags frykt. Jeg ser på Nala som ligger ved siden av meg her:

Og jeg kan ikke noe for at tankene mine bare vandrer i vei, jeg vekslet mellom smi og tårer. Tenk om dersomattevissomatte, tankene bare kommer. Hva om jeg ikke lengre kan være den som jeg har vært i laaaang tid? Tenk om jeg bare blir en belastning for mine kjære og at alt bare blir feil igjen. Hva da? Hvor mye skal mannen min takle før han ikke orker mer?

Men samtidig vet jeg at jeg ikke gir opp. Jeg er ikke den typen som gir meg, jeg vet at jeg er sterkere enn jeg tror og jeg ønsker ikke å være den som bare ligger der, på en annen side, hvem vil være det? Ingen av de som er syke av diverse sykdommer som gjør de utmattet eller sengeliggende ønsker å være sånn, være til belastning.

Og jeg kjenner på en følelse av tap. Det er det som er skrekken min, at jeg skal tilbake til den som ikke orker noe og så vet jeg hvor mye jeg går glipp av.  Men jeg vil ikke, jeg orker ikke, jeg mestrer det ikke. Jeg vet at jeg kan vinne over meg selv. Ikke ved å drive meg hardt men hallooooo!!!!!!! jeg har jo rundt årstall snart. Og jeg har så mange planer og drømmer, ønsker og ja så NEI DETTE FINNER JEG MEG IKKE I!!!!!!

Men jeg vet at jeg ikke kan bestemme om jeg skal bli syk eller ikke, jeg kan velge å late som om jeg ikke er i dårlig form, jeg kan prøve å fortrenge det men resultatet av det er ikke det beste så det går ikke. I stedet må jeg bare samle det jeg har av energi og komme meg igjennom dagene.

Jeg får bare ta det som det kommer, det blir vel en bedre dag en eller annen gang. Ha en fin helg folkens