Jammen er det sånn at jeg tydeligvis enda ikke har lært at ting ikke alltid blir som man tenkte det eller satset på. Av og til må man bare snu seg rundt og gjøre om planene. Og når det skjer så har man 2 valg. Det ene er å ta det som det kommer og gjøre det beste ut av det, og det andre og siste er at man ikke bryr seg om det i det hele tatt og bare kjører på, ja nekter å godta at det er endringer. Men hva man velger er det kun en selv som kan avgjøre. I dag har jeg måtte ta meg en god luftetur med Nala som vanlig. Jeg har måtte svelge noen kameler og jeg har måtte ta noen valg. Livet er i endring enten man vil eller ikke. Men tross alt så var det godt å bevege seg, det er noe med det at når man kommer seg utenfor døra så får man luft og man kan la tankene bare fare sin egen vei. Jeg har tro på at dette er bra for alle mennesker, og tross alt er det jo sånn at man ikke dør av litt frisk luft heller, eller jeg kjenner ikke noen som har dødd av det.
Uansett jeg har måtte tenke litt i natt og også i morgen timene og jeg bestemte meg for at jeg ikke skal ta noen endelige beslutninger eller valg før jeg er på tur. Og vi trenger jo ikke sette oss i bilen å kjøre for å kunne komme oss på tur, nei det er jo rett ut døra og 7 min gange.
Vi fant en tursti i dag og jeg kjente at det var enormt deilig å bevege seg, komme seg. Ja det var kjølig, og ja det var friskt men det var utrolig deilig. Og mens jeg gikk der så var det som om jeg førte en slags indre diskusjon med meg selv, nei jeg er ikke mer rar enn ellers men det var som om jeg måtte diskutere litt med meg selv. Og etter nøye overveielse og tankevirksomhet så ble det til at jeg bestemte meg for at jeg ikke reiser til Oslo i kveld likevel. Grunnen er at den tannlegen jeg skal til har oppmøte i Oslo men behandlingen blir i Budapest og det blir uansett en del dyrere når jeg da sjekker fly og overnatting og det er en del billige hvis man skal kalle det for det klinikker i Norge nå, så vi snakket om det i går kveld at jeg skal gå for en av de jeg har innhentet pris hos. Så derfor blir det ikke å sette seg på toget inn til Oslo i kveld. Det hadde sikkert vært veldig hyggelig å ta den turen , det er ikke det men samtidig er det noe med at jeg egentlig har andre ting jeg kan gjøre her hjemme. Vi får jo besøk fra Torsdag – Fredag. Så det er greit å få ryddet skikkelig og jeg håper å komme meg på trening. For det er ingen tvil om at jeg har godt av det, og på en annen side, det er jo bare 3,5 mnd til jeg skal i gang med dette:
Så ja jeg må begynne opptreningen nå, hvis jeg skal komme i form. Klart at det er jo masse god trening i å bevege seg på tur men likevel, det er godt å få trent, selv om man blir både stiv og støl.
Men jeg skal nyte dagene hjemme og så ta det derfra.
I morgen kveld setter jeg meg på natt toget inn til Oslo fordi jeg skal til en tannlege der, og jeg har tiden mellom 1030 ca og frem til 1325 da toget fører meg hjem igjen. Eller med andre ord jeg har et par timer fra 11-13 hvor jeg kan finne på noe. Jeg kommer jo inn til Oslo ved 0730 tiden og har time kl 10 så jeg har jo litt tid å slå i hjel på morgenen også. Så jeg prøver å tenke hva i alle dager jeg skal fylle den tiden med. Nå er det lenge siden jeg har vært i Oslo så jeg er litt usikker. Jeg funderte på om jeg skulle finne et treningssenter som har drop in hvor man kan trene men jeg vet ikke hvor som er best, og så lurer jeg jo på hvis været er ok, om jeg skal ta meg en tur i en eller annen park, ta med en te eller latte og sette meg der. Jeg er med andre ord ganske så rådvill. Vanligvis har jeg jo hatt hele dagen i Oslo men det blir ikke sånn denne gangen. Så noen gode ideer? Gjerne noe som ikke koster halve lønna å gjøre, kafe besøk er jo tipp topp men noe steder man bør dra? Tannlegen er i Bogstaveiene så det er jo liksom ikke direkte i sentrum.
Er den rett og fin som dette her: hvor de hindringene som er langs veien er bare som små steiner å regne, og man har det ganske så enkelt? Eller er den veien du er begynt på noe mer som dette her: hvor noen av hindringene er større enn andre, og man må kanskje gå omvei for å ikke snuble eller for i det hele tatt å komme videre?
Vi har alle et likt startpunkt når vi blir født, vi kommer til denne verden naken. Men av og til møter vi på hindringer ( om vi skal kalle de for det) som fort kan stoppe utviklingen vi har. Og noen ganger føles det ekstra tungt å måtte gå omveier, og man vil bare sette seg ned for gråte over alle hindringer vi har foran oss. En ting er sikkert og det er at for hvert steg vi tar enten det er bakover, til siden eller fremover så er det et skritt nærmere målet vi har satt oss. For jeg er ganske sikker på at enten vi tenker over det eller ikke så har vi satt oss små eller store mål. Og de trenger ikke være klatre de høyeste fjell, tjene en million på kort tid eller løpe et marathon men det kan være at man i det hele tatt kan klare å bevege seg.
Og det er noe som slår meg når jeg går på sånne steinlagte turer. Vi har en del mennesker som benytter seg av ulike sosiale media, eller jeg tror de aller fleste er på en eller flere sosiale plattformer, og mange av oss er der fordi vi liker å dele, dele litt tanker og følelser, opplevelser og erfaringer og for mange er det veldig bra at de tør det. fordi man vet at det er sjanse for at noen kanskje har opplevd det samme som en, men man har ikke selv stått frem. Og vi vet at det er alltid en viss sjanse for at man blir misforstått, noe man sier vris og vrenges på og tas helt ut av kontekst eller man opplever at man blir hengt ut eller omtalt på diverse sosiale plattformer. Og man kan føle seg ganske så maktesløse, men det er noe som er viktig å huske på, og det er at det ikke stemmer at all omtale er positivt. Og ja folk kan endre seg, endre meninger og holdninger men man må ALDRI glemme at internett ikke glemmer. Og noen ganger er det sånn at det man sier og det man blir beskylt for hvis man skal bruke de ordene ikke alltid henger sammen. Men at en antagelse eller jeg tror at hun/ han mente det sånn ikke blir til noe man tror men noe man vet. Derfor er det kanskje viktig at man ikke nødvendigvis veier ordene sine med gull men at man kanskje tenker seg litt om, klart at hvis folk virkelig vil finne feil så gjør de det, den som leter finner vet man jo.
Jeg kom over en tidligere blogger, en som også var en stund vekk fra sosiale media, eller hvis hun var så var det å ligge lavt i terrenget, og hun opplever dette nå, hun opplever at det hun sa og gjorde for lang tid tilbake men også i nyere tid kommer tilbake til henne, og hun blir nå satt i en situasjon der man rett og slett kunne unngått med å handle strake motsetningen til hva hun gjorde før men det er jo på en måte på samme måte bare i en litt annen vinkel. Og jeg tenker at det beste hadde nok vært å ikke komme ut i lyset igjen.
Jeg har dessverre tatt en del dumme valg igjennom livet mitt og jeg også har opplevd at det jeg sier blir hengt ut og jeg har blitt dratt igjennom søla. Men jeg har heldigvis nok å ha som positivt inni meg og lar meg ikke knekke lengre.
Jeg tenker at dersom man ønsker å være synlig i sosiale media eller egentlig i det meste så bør man være klar over de følgene det måtte ha, for det er nok sånn at mange har litt smågrus i fortiden sin.
Årets første vårdag er kommet mer enn godt i gang og det er ikke direkte vårfølelse ute, det er kjølig men likevel det er vår.
Februar kom og gikk, alle de planene jeg hadde lagt , ble ikke alltid som jeg ønsket meg , eller så for meg, men jeg tenker at jeg kan enten gråte over det eller tenke at det blir en bedre måned i mars, og jeg har vel bestemt meg for at det er det siste som blir mitt valg.
Jeg har også måtte ta noen dype magadrag og puste med magen mer enn en gang i februar men samtidig har jeg ved å gjøre det, måtte stoppe opp og på mange måter har jeg lært eller sett nye sider av meg selv. Jeg tenker at det er også noe med å vokse som menneske. Jeg måtte stoppe opp og bare nyte, kjenne, og mens jeg sto der så kjente jeg at tårene rant, og det var lettelse som lå bak de tårene. Det var som om alt løsnet i meg og jeg kjente på at jeg på mange måter nå lærte meg å like meg selv, eller har på en eller annen måte lært meg å akseptere at ting er som de er og at jeg rett og slett ikke kan gjøre noe annet enn å bare gå fremover, og jobbe med alle de tingene som er inni meg.
Så til tross for en dritt måned så tar jeg med meg de tingene og satser frisk på mars måned. Og det blir jo lysere dager, lengre dager, og jeg skal ta en hver dag som måtte komme med et smil.
