Livets vei…. hvordan er din livets vei?

Er den rett og fin som dette her: hvor de hindringene som er langs veien er bare som små steiner å regne, og man har det ganske så enkelt? Eller er den veien du er begynt på noe mer som dette her: hvor noen av hindringene er større enn andre, og man må kanskje gå omvei for å ikke snuble eller for i det hele tatt å komme videre?

Vi har alle et likt startpunkt når vi blir født,  vi kommer til denne verden naken. Men av og til møter vi på hindringer ( om vi skal kalle de for det) som fort kan stoppe utviklingen vi har. Og noen ganger føles det ekstra tungt å måtte gå omveier, og man vil bare sette seg ned for  gråte over alle hindringer vi har foran oss. En ting er sikkert og det er at for hvert steg vi tar enten det er bakover, til siden eller fremover så er det et skritt nærmere målet vi har satt oss. For jeg er ganske sikker på at enten vi tenker over det eller ikke så har vi satt oss små eller store mål. Og de trenger ikke være klatre de høyeste fjell, tjene en million på kort tid eller løpe et marathon men det kan være at man i det hele tatt kan klare å bevege seg.

Og det er noe som slår meg når jeg går på sånne steinlagte turer. Vi har en del mennesker som benytter seg av ulike sosiale media, eller jeg tror de aller fleste er på en eller flere sosiale plattformer, og mange av  oss er der fordi vi liker å dele, dele litt tanker og følelser, opplevelser og erfaringer og for mange er det veldig bra at de tør det. fordi man vet at det er sjanse for at noen kanskje har opplevd det samme som en, men man har ikke selv stått frem. Og vi vet at det er alltid en viss sjanse for at man blir misforstått, noe man sier vris og vrenges på og tas helt ut av kontekst eller man opplever at man blir hengt ut eller omtalt på diverse sosiale plattformer. Og man kan føle seg ganske så maktesløse, men det er noe som er viktig å huske på, og det er at det ikke stemmer at all omtale er positivt. Og ja folk kan endre seg, endre meninger og holdninger men man må ALDRI glemme at internett ikke glemmer. Og noen ganger er det sånn at det man sier og det man blir beskylt for hvis man skal bruke de ordene ikke alltid henger sammen. Men at en antagelse eller jeg tror at hun/ han mente det sånn ikke blir til noe man tror men noe man vet. Derfor er det kanskje viktig at man ikke nødvendigvis veier ordene sine med gull men at man kanskje tenker seg litt om, klart at hvis folk virkelig vil finne feil så gjør de det, den som leter finner vet man jo.

Jeg kom over en tidligere blogger, en som også var en stund vekk fra sosiale media, eller hvis hun var så var det å ligge lavt i terrenget, og hun opplever dette nå, hun opplever at det hun sa og gjorde for lang tid tilbake men også i nyere tid kommer tilbake til henne, og hun blir nå satt i en situasjon der man rett og slett kunne unngått med å handle strake motsetningen til hva hun gjorde før men det er jo på en måte på samme måte bare i en litt annen vinkel. Og jeg tenker at det beste hadde nok vært å ikke komme ut i lyset igjen.

Jeg har dessverre tatt en del dumme valg igjennom livet mitt og jeg også har opplevd at det jeg sier blir hengt ut og jeg har blitt dratt igjennom søla. Men jeg har heldigvis nok å ha som positivt inni meg og lar meg ikke knekke lengre.

Jeg tenker at dersom man ønsker å være synlig i sosiale media eller egentlig i det meste så bør man være klar over de følgene det måtte ha, for det er nok sånn at mange har litt smågrus i fortiden sin.