Se forbi det ytre

Vi mennesker er sammensatt på en litt kompleks måte og vi har ofte lett for å trekke slutninger basert på hva vi ser og hvordan vi føler det akkurat der og da. Vi har vel alle kjent på magefølelsen ikke sant når vi møter noen. Hvordan er det  med deg? Hvis du ser en som er rusmisbruker eller kall det en av gatas fugler, hvordan ser du på det menneske? Ser du bare det som du ser der og da eller ser du helheten, og menneske bak fasaden? Jeg vet at det er nok noe som varierer fra dag til dag og fra setting til setting men man vet at vi oftere og oftere dømmer etter det vi tror og antar og ikke det vi vet.

Jeg husker da jeg drev med undervisning i 1.hjelp og skulle snakke om dette med HLR og viste bilde av en gammel dame og en narkoman. Jeg spurte de jeg hadde som deltagere om hvem av disse 2 som de trodde var den som var mest fare for å smitte med diverse ting hvis man måtte blåse på de. Og hvem tror dere? Jo de fleste sa den narkomane men det viser seg jo gjerne at det er motsatt. ” Tante Olga ” som jeg gjerne bruker omtale personer jeg ikke kan navngi eller ikke vet navnet på er av og til den største narkomane , men forskjellen er at denne damen ikke kjøper stoffet sitt på gata men heller henter ut resepter på apoteket. Ser dere tegningen?

Bak en hver tragisk skjebne ligger det en historie, og jeg er opptatt av å se den, jeg syntes det er spennende og tragisk at mennesker blir avhengig av rus, enten i form av stoff eller alkohol.  Og jeg vet at det er ikke lett for de heller, de blir gjerne dømt nedenom og hjem pga dette. Jeg bare forstår ikke hvorfor. I går var jeg som denne jenta, jeg sto i dusjen og gråt, jeg gråt over alt som skjer her hjemme, jeg gråt fordi jeg fikk beskjed av hun som er her ( husokkupanten) at jeg måtte ha en historie innen rus siden jeg var så opptatt av at man skal se mer enn bare rusen. Og at de som ruset seg var monstre. Og jeg gråt fordi jeg tenker at hva får mennesker til å dømme eller bedømme noen ut fra hva de da spinner til å bli sin egen historie, som gjør deres sannhet til sannheten og at man blir rasende fordi man da får høre noe annet.

Jeg kjenner at jeg blir matt i sånne settinger, men så er det også sagt at kanskje er jeg dum eller at jeg tar sjanser, at jeg ikke ser at mennesker ikke er like gode som jeg skal ha det til, at jeg stoler for mye på andre mennesker, og at jeg skjuler noe siden jeg ikke innser realiteten. Men jeg vet ikke jeg, kanskje er det sannheten, at jeg er dum og tvers igjennom idiot.

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg