Hvem, hva , hvor, dette er hovedordene i spørsmål vi stiller oss , om ikke hver dag men i løpet av en eller annen gang i livet. Vi har alle behov for å finne oss selv til tider og jeg tenker at dette er egentlig bare bra at vi gjør fordi det gir oss også rom for refleksjoner. Så jeg vet ikke med deg men det er viktig å ta seg tid til selvransakelse. Hvis du skulle stå ovenfor en forsamling og si hva du ser for seg fremover, hva som har satt sine spor hos deg og hva som er viktig for deg, ja kun deg, hva ville du si at svaret var?  Jeg tror at i løpet av livssyklusen vi har her på jord så er det opp til oss om hvordan vi bruker den tiden, hvor vi mer eller mindre får sjansen til å gjøre noe bra med det vi har her og nå.

Det er ikke sånn at vi har bare det vi ser rett foran oss men vi har også det som ligger bak oss, som er med på å hjelpe oss å finne den rette veien. Livet er ikke alltid en vandring på en bred vei, hvem av oss har ikke hørt uttrykket ” Den smale sti” og jeg vet ikke hva dere legger i det ordet men for meg handler det om at jeg skal prøve å være den beste utgaven av meg selv, hjelpe andre og sørge for at jeg ikke gjør alt for mye galt. Jeg vet at jeg rett og slett  har en eller annen mening med mitt liv her på jorden men jeg har enda ikke helt funnet ut hvordan. Det som er viktig er at jeg er meg selv, og prøve å ikke lage for mye krøll, men klart at det kan skje ting som er utenfor min kontroll. I hverdagen er det å glede seg over de små ting, de som gir meg glede og en av de er jo å kunne nyte frisk luft og det er jo den aller største fordelen med hund, man kommer seg ut rett og slett. Og mens jeg vandret der ute, eller gikk de 10 skrittene jeg gjorde og så Nala storkose seg så tenkte jeg på hvor lett det er å ta de små ting og gleder for gitt. Og mens jeg satte meg ned så var det som om jeg forsto, jeg innså at jeg faktisk ikke er den vennen jeg trodde jeg var, jeg kjente at jeg savnet vennskap med enkelte mennesker. Og dette gjorde at jeg sendte en sms til en god venninne, av meg, og vi ble enige om å treffes etter sommerferien. Det var på tide ble vi enige om. Jeg innså at jeg har mistet så mye av meg selv, jeg har levd i denne bobla. Og det er derfor det er som det er, men jeg skal ikke gi meg, nok er nok. Jeg er ikke 90 år og sengeliggende. Jeg blir 50 år og har mange gode dager foran meg.

Takk for at du leste

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%