Jeg var egentlig i tvil om jeg skulle godkjenne denne kommentaren fordi jeg mener at det er ikke noe poeng i å vie henne oppmerksomheten, men jeg bestemte meg for at jeg skulle det likevel. Hvorfor? Tja si det, jeg vet ikke men jeg gjorde nå det likevel.

Ikke vet jeg hvem denne personen er, jeg vet ikke om det er en dame eller en mann, eller hvor personen bor. Og egentlig har det ingen betydning fordi jeg ikke har et behov for å vite det. Men jeg tenker at det er nok en del følelser bak den kommentaren. Ikke at jeg vet det heller men jeg kjenner jo at det er mye bak der.

Men la meg se på dette sånn. Det snakkes om at jeg sutrer, og ja det kan jeg godt forstå og jeg innser at jeg kanskje ikke burde ha blogget i det hele, og at jeg kanskje ikke skulle nevnt noe om mamma i det hele. Man kan jo stille spørsmålet om det er rett eller galt valg siden jeg ikke skriver så mye om barna mine, men likevel så er det ikke i samme boks. Det stilles også nesten en forventning om at jeg ikke skulle godkjenne denne kommentaren og som jeg sa så var det i tvil, og jeg var også i tvil om jeg skulle vie et innlegg som svar til kommentaren som jeg fikk men jeg har valgt dette.

Annonsørinnhold

Årets mest etterspurte skjønnhetskalendere

Så la meg gi kommentaren en skikkelig svar:’

Kjære Lene.

La meg starte med å takke for at du har tatt deg til tid å lese bloggen min, jeg setter stor pris på det, og ja jeg innser at min innsats på bloggfronten nok ikke har vært den beste, nei faktisk ganske så mangelfull til tider og det kan jeg egentlig bare beklage så mye.

Jeg innrømmer også at det er ikke alltid like lett å vite hva man skal blogge om eller det er ikke like lett å finne de ordene man leter etter, for ofte virker de bedre inni hodet men når jeg skriver de ned og så ser over så er det ikke helt hvordan jeg planla det og da velger jeg heller å ikke skrive. Og så er det litt motivasjon som har manglet.

Kritikk er ikke alltid like lett å få, nei hvem liker egentlig kritikk? Og det er her det er viktig å ha den rette formen, man har kritikk og man har konstruktiv kritikk. Og hvis du ser på kommentaren din, vil du kalle den for konstruktiv kritikk?

Jeg beklager at det har vært mye sutring og det skal jeg ta til meg. Ja jeg prøver å ha gode innlegg men jeg innser at det kan vris til noe annet, og det er ikke alltid like lett å holde fokuset. Men jeg skal endre meg og jeg satser på bedre innlegg med mye mindre sutring, jeg kan ikke love deg at det blir 100% sutre fritt men jeg skal prøve.

Jeg kan forstå og på en måte godta at du går på meg men når du trekker mamma inn i dette, da mister du mye fra min side. Og slik jeg oppfatter det er det sånn at du legger skylden på min mors rus på meg…. tusen takk, akkurat det trengte jeg å høre, jeg setter pris på at du mener det, og ja du har vel rett.

Ha en god helg videre Lene 48 år.