Jeg ligger å funderer, funderer på livet, og ser bort på mannen min. Han smiler tilbake til meg og jeg kjenner at jeg blir fylt av en enormt varme i hjertet mitt. Tenk på at han er minsin.
Vi har vært sammen i 15 år og gift i 14 av de. Og det var mange som mente at vi ikke kom til å vare mer enn 1 år max siden det var fullfart på oss.
Og samtidig kjenner jeg at jeg har så mye annet å være så glad for, og selv om følelsen av høst har satt seg i meg så vet jeg jo at det kan snu, og vi kan få en fin sommer sammen. Jeg kjenner at jeg setter pris på at det er det som det er.
I kveld har jeg hanglet meg på tur med Nala , det vil si at vi var i hundeparken og det som var da var at jeg kjente at det er en mening med alt som skjer, Og jeg innser at det som Bunny sa i et svar til meg er i korte trekk at jeg skal bli flinkere til å skrive innlegg hver dag, og om de er ikke direkte meningsfulle så er det mine tanker å følelser, jeg skal prøve.
Nå er søndagen snart brukt opp og har man ikke fått gjort noe i dag, nei da kan det bare være rett og slett. Nye sjanser i morgen. Og fredag er det siste arbeidsdag før ferien for mannen min og så skal vi sette kursen mot østlandet, bare han og meg, og selvfølgelig Nala også. Men ta vare på hverandre, og nyt livet.