Når jeg våknet i morges så fikk jeg unna en gratulerer med dagen, da en jeg er veldig glad i fyller 22 år, han var den første som gjorde livet mitt komplett. Jeg er superstolt av han og de andre men ting er ikke like grei skuring, eller rett frem. Så jeg tenker at jeg ikke skal si så mye om det, da vi ikke har særlig eller null kontakt. Det er kun meg som er feilen der, jeg vet at det er meg som har ødelagt dette forholdet og jeg innser at det kanskje ikke lar seg reparere som man skulle ha gjort, og når andre begynner å skal hjelpe til så blir det bare verre , så jeg blir litt sint når det skjer fordi jeg må selv få ordne opp i dette. Ikke all hjelp er god hjelp selv om det er godt ment.
Og jeg kjenner at jeg blir trist når jeg tenker på det. Så kanskje like greit å ikke tenke på det egentlig…. eller jeg vet ikke jeg. Uansett jeg har ikke lyst å dvele ved dette akkurat i dag. Jeg tenker at noen ting bør man ikke snakke så mye om, siden det er i så fall min side kun som kommer frem. men ja jeg får bare smile igjennom den indre sorgen jeg bærer på.
Betyr det at jeg ikke er villig til å reparere dette ødelagte? Jeg tenker at slik det er nå så kan man ikke vite om det er noe å reparere men klart at jeg skulle ønske at jeg fikk det til. Men det er noe med å ta det første skrittet, og jeg har prøvd det men ble avvist og da er jeg nok litt tilbakeholdene.
Men la oss hoppe noe videre. Jeg har kommet fra tur i 1,5 time med Nala og det begynte å snø av alle ting. Det var sol på himmelen når jeg gikk men sakte men sikkert gikk det over til grå himmel og snøfnugg. Og jeg kjente jo at det ble hakket kaldere men til tross for dette så ble det en god tur. Jeg kjente at jeg nyter dagene, og puster meg igjennom de tingene som ikke er like lett. Men jeg har et valg, et vag om å enten sette meg ned å deppe eller å gyve løs og det er det jeg velger. Det er det valget jeg tar og så får andre ta det valget de tar, jeg kan ikke bestemme over andres valg.
Jeg har også planlagt å gjøre unna et par andre ting. Og jeg skal se om jeg få unna klesvask, men ellers tar det som det kommer. Nå er det ned til optikeren.
Da er det jammen en ny dag, og jeg har vært i gang lenge, men selv om planen var å stå opp tidlig så er det ikke alltid at man følger planen men men… Ingen skade gjort så det går fint. I dag er besøket vårt på en ny visning og jeg ser jo at hun mister sakte men sikkert motet for hver eneste bolig hun ser på men sånn er det. Det er ikke lett og jeg skal si at jeg er veldig glad for at vi slipper. Jeg har satt meg ned med et glass med te og nyter roen, Nala og jeg var på tur i dag i ca 1 time så det var frisk og godt og jeg ser jo tegn på at det begynner å bli vår rundt omkring her i området. Hadde ikke med meg mobilen så det ble ikke så mye bilder av vårtegnene.
Men jeg har tenkt litt på dette med blogg og grunnen til det er at jeg ser at flere, ikke mange men noen få bloggere skriver om at når de skriver om økonomi osv så synker lesertallene, og jeg også funderer på hvorfor? Er det sånn at vi kun kan skrive om ” lykkelige” ting, og at man ikke skal nevne hvor kostbart det er å leve, og ta vare på seg selv? Hvorfor skal man ikke kunne skrive om slike ting også? Eller er det sånn at man rett og slett får nok? Jeg vet ikke, men jeg undres. Klart at ting endrer seg og man leser kanskje bare noen få blogger i løpet av tiden og at man da varierer men samtidig så tenker jeg at det å slite med høye regninger er en del av hverdagen og at man må få nevne det. Og ja jeg vet at det kommer mye ann på tittel, osv, den ser jeg, og jeg vet jo at dramatisk tittel er lik mange klikk men man kan jo ikke ha det hele tiden, det er hva jeg tenker da, og klart at det er jo så som så med det, og klart at hvis det er sånn man må få flere lesere, ja da får det heller bare være. Livet mitt er kaotisk og dritt til tider, selv om det føles hele tiden mange ganger men nok om det, jeg har laget min porsjon med skitt her inne men prøver å ikke bare bruke det for livet består av mer enn bare dritt. Og det er det jeg vil prøve å ha fokus på andre sider i livet. Og jeg tenker at det er som det er rett og slett. Og så får jeg heller bare ture i vei på bloggveien min. Uansett ta det som det kommer.
Beklager at jeg begynner dette innlegget med en mengde bilder men det ble bare sånn. I dag så kjenner jeg på et hav av følelser igjen, og jeg vet at jeg virkelig må jobbe med meg selv for å ikke klikke i vinkel. Jeg kjente på dette i går kveld allerede og mannen min ble nok ganske så små frustrert eller kanskje irritert er mer rett å si og ba meg om å roe meg, jeg roet meg når jeg gikk tur med Nala ( som jo er den beste terapien som finnes) og når jeg kom hjem og fikk av meg klær så satte jeg meg ned og forklarte mannen min hvorfor det var som det var og da forsto han. Hvorfor jeg ikke gjorde det før? Fordi vi ikke var alene. Og det er der det ligger, ikke at jeg er avhengig av å være alene men jeg kjenenr at jeg begynner å bli og at jeg trenger å få tid for meg selv. Ja jeg har noe tid for meg selv men det er ikke mye og derfor kjenner jeg ar det tærer på meg. Jeg har et slags stress rundt alt sammen. Jeg har ikke noe i mot besøk men når jeg nå begynner å kjenne på at nok er nok. Heldigvis har jeg en mann som klarer å forstå hva jeg mener og kan sette seg inn i hvordan det er å være meg i disse dagene. Og ja jeg innrømmer at jeg kan være skikkelig sur om dagene og det unnskylder ikke hele settingen men…. jeg begynner å bli lei av å høre at det er noe feil med alle steder hun ser på. Jeg kan ikke få henne til å forstå at skal hun ha noe av det hun ” krever” / ønsker så må man opp i pris, og det er som om det ikke går igjennom.
Så klart at jeg ikke vil at hun skal bo i noe dritt og at ja man må trives og få en hjemmefølelse når man kommer for å se på en bolig. Jeg ser helt klart den men samtidig så er det dritt hver gang hun kommer fra visning og så er det ikke okay i det hele, da synker håpet i meg. Klart at jeg kan takle det hvis det er langt frem bare jeg har en dato å forholde meg til. Og det er dette uvisse jeg syntes er vanskelig. Men nå kjenner jeg at det er slutt på klagingen min, jeg hopper i dusjen og så ut.
Søndag, og som vanlig skjønner jeg ikke hvor helgen er blitt av, men men det er jo slettes ikke noe nytt. Så hva gjør jeg med det? Ikke en skitt, det kan jeg ikke men jeg trenger ikke sette meg ned å bare tenke at ” jaja” men prøve å ta det som er igjen av helgen med godt mot. Jeg har satt i gang med forberedelser til middagen, vi får jo middags besøk og i dag står det faktisk Shepard’s pie på menyen. Så det blir bra håper jeg, i hvert fall for de som skal ha det.
Ellers er det noe jeg er veldig glad for og det er at jeg har klart å finne en slags balanse i livet mitt. Grunnen til at jeg tenker at det er viktig er at det skjer mye i livet mitt på alle kanter og derfor kjenner jeg på at jeg heldigvis har funnet en slags nøkkel for å være der for meg, og at kroppen min er der jeg vil, både mentalt og fysisk.
Jeg har ikke fysisk satt meg ned for å meditere men jeg har begynt å finne en annen måte som passer inn i hverdagen siden den er litt annerledes om dagen, og det betyr at jeg stopper opp, puster med magen og kjenner på takknemlighet. Livet er ikke alltid like lett å ha i balanse men på mange måter så er det ikke umulig å finne en slags indre balanse.
Jeg sitter også og ser at enkelte mennesker tar seg til eller gidder å bruke tid på å leke netttroll, enten som anonyme eller som seg selv på å kaste dritt om enkelte andre bloggere. Og jeg må si at jeg syntes de som står i det er tøffe, de får pes fordi de velger å ha en annen livsstil enn andre, enten på den ene eller andre måten. Man kan jo bare se på June og mannen som har bloggen lykkenermange. Og selv om jeg ikke kunne tenke meg å ha alle de barna eller velge den samme livsstilen så gir det faktisk ikke meg grønt lys for å kritisere og snakke dritt om de. Og ja om man trives på den måten, med det livet så lykke til.
Men jeg tenker at uansett hvilket valg andre tar så er det deres valg, ikke mitt. Jeg har ansvaret for meg selv og mine og mitt blogg innhold men andre må feie for egen dør.
Jeg skal ta vare på denne dagen, formen er bra og jeg øyner håp i hverdagen- god søndag folkens
Lørdag, helg og alt sammen. God formiddag alle der ute i blogglandia og andre steder.
Jeg regner med at de aller fleste som leser blogger leser garantert Bunny sin blogg også og jeg tenker at jeg skal ” reklamere” litt for denne aksjonen her:
https://bunny.blogg.no/dette-kommer-dere-til-a-like.html Det er jo sånn at det å gå til tannlegen er ikke en direkte billig sak og siden regjeringen ikke har skjønt at tenner sitter på kroppen, sånn at tannlege ikke er gratis dessverre. Ja det er jo en slik ordning at tannbehandling går under frikort men det er ikke mange typer behandling som igjen går under der så derfor blir man gjerne sittende igjen med kjemperegning. Og i denne sammenhengen starter Roger en salgs sak der man kan betale en liten sum 200 kr for å få ditt eget personlige bilde malt av han, og jeg kan bare si at jeg ser frem til vårt kommer. Spennende å se hva resultatet blir.
Men ja tannlege er dyrt og dessverre er det slik at det blir bare dyrere jo lengre man venter.
Det er mange spleiser ute å går og noen støtter jeg som spleisen til mamma på hjul mens andre derimot er svaret nope. Men jeg syntes det er utrolig artig på den måten Roger gjør i sin sak og jeg heier virkelig frem dette og syntes det er veldig artig at jeg ikke får se resultatet før jeg har det hjemme. Han er en dyktig kunstner. Så bli med, det er kun 15 som får bilder på den måten. Og han har garantert andre bilder som du sikkert kan få kjøpe hvis ikke du får blitt med på dette her.
Så hiv dere rundt- Dette er en sak vi alle bør støtte.
Av og til trenger man at 10-øringen detter ned, at ting faller på plass og at svar er kommet. Her har det vært mange tårer, frustrasjoner osv… og jeg har følt meg som om jeg var nærmere 100 enn 50 og ja jeg har egentlig vært rene hormon bomba men ikke på en god måte. Og jeg har slitt med varme og kulde, kroppen koker og ja jeg har i det hele tatt vært så der. Men jeg har samtidig tenkt mitt, men var ganske så sikker på at jeg rett og slett ikke var premenstruell men mer overgangsalder. Dagen startet med tårer og en dritt følelse men jeg tok på meg tur klær og gikk på tur med Nala.
Jeg hadde lege time i dag og jeg antok det rette. Jeg er rett og slett kommet dit i livet.
Og jeg vet jo at det er noe man bare må igjennom og ja noen har det i evigheter med de følgene det får mens andre de har kun knapt besøk av dette. Men da er det jo som om jeg faktisk forstår kroppen min litt mer. Det er som jeg sa at det gikk et lys opp for meg, eller det at legen faktisk bekreftet det som jeg trodde. Ellers hadde jeg vel ja jeg vet ikke. Nå er det bare å ta de tiltak som må til og jeg tenker at det er på mange måter helt greit. Jeg er jo midt i livet mitt, og jeg vet at det løser seg rett og slett. Min bestemor husker jeg fikk noen voldsomme perioder med hetetokter men jeg håper at mine ikke blir så ille som hun hadde det. Jeg kjenner at jeg rett og slett håper at medisiner skal virke fordi jeg trenger en god natt med søvn uten at hele kroppen verker, jeg finner ikke rette liggestilling og temperaturen er så som så, dyna går av og på hele tiden om nettene. Så vi får se, jeg x alle fingre og tær for at dette er noe som vil gå bra til slutt rett og slett.
Nå er det bare å satse sterkt videre og være obs på at ting er som de er, og det er ikke en grunn til å oppføre seg som en dritt men mer en forklaring på hvis verden er litt så der. Jaja det er sånn dag i dag. Men smil og verden smiler til deg.
