Beklager at jeg begynner dette innlegget med en mengde bilder men det ble bare sånn. I dag så kjenner jeg på et hav av følelser igjen, og jeg vet at jeg virkelig må jobbe med meg selv for å ikke klikke i vinkel. Jeg kjente på dette i går kveld allerede og mannen min ble nok ganske så små frustrert eller kanskje irritert er mer rett å si og ba meg om å roe meg, jeg roet meg når jeg gikk tur med Nala ( som jo er den beste terapien som finnes) og når jeg kom hjem og fikk av meg klær så satte jeg meg ned og forklarte mannen min hvorfor det var som det var og da forsto han. Hvorfor jeg ikke gjorde det før? Fordi vi ikke var alene. Og det er der det ligger, ikke at jeg er avhengig av å være alene men jeg kjenenr at jeg begynner å bli og at jeg trenger å få tid for meg selv. Ja jeg har noe tid for meg selv men det er ikke mye og derfor kjenner jeg ar det tærer på meg. Jeg har et slags stress rundt alt sammen. Jeg har ikke noe i mot besøk men når jeg nå begynner å kjenne på at nok er nok. Heldigvis har jeg en mann som klarer å forstå hva jeg mener og kan sette seg inn i hvordan det er å være meg i disse dagene. Og ja jeg innrømmer at jeg kan være skikkelig sur om dagene og det unnskylder ikke hele settingen men…. jeg begynner å bli lei av å høre at det er noe feil med alle steder hun ser på. Jeg kan ikke få henne til å forstå at skal hun ha noe av det hun ” krever” / ønsker så må man opp i pris, og det er som om det ikke går igjennom.

Så klart at jeg ikke vil at hun skal bo i noe dritt og at ja man må trives og få en hjemmefølelse når man kommer for å se på en bolig. Jeg ser helt klart den men samtidig så er det dritt hver gang hun kommer fra visning og så er det ikke okay i det hele, da synker håpet i meg. Klart at jeg kan takle det hvis det er langt frem bare jeg har en dato å forholde meg til. Og det er dette uvisse jeg syntes er vanskelig. Men nå kjenner jeg at det er slutt på klagingen min, jeg hopper i dusjen og så ut.

God mandag folkens

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse