Jeg sitter her og tenker, tenker over livets mange sider, tenker over at det ofte er tilfeldigheter som fører oss dit vi er i dag,. Og alt som vi møter på veien av gleder og sorger er med på å forme oss til den vi er i dag. Og ofte er det sånn at vi ikke alltid vet hva konsekvensene av det vi opplever er i det lange perspektivet men det er en ting som er sikkert, vi må alle gjøre vårt beste for å lage oss dager som er fine. Det er ikke alltid så mye som skal til, men f.ex å starte dagen med en kopp med kakao, te , kaffe ja hva som helst og tenne et levende lys. At man ser muligheter og ikke bare hindringer på veien. Jeg vet at det er ofte så uendelig lett å snakke men ikke så lett å sette det i handling, Og jeg vet at det er også sånn at mange ganger er det så lett å la seg knekke av de tingene vi ikke kan rå over. Vi kan ikke alltid styre dette med økonomi, og vi vet at mange sliter med å bekymre seg for hvordan de skal få mat på bordet de neste dagene. Eller at man ikke vet hvordan man skal få penger til å dekke de daglige utgiftene. VI vet at de er mange som pga dette og de forventninger som settes til oss får en følelse av at man ikke klarer å leve videre. VI vet at selvmordstallene øker i denne perioden vi går inn i, og det er også mange som ikke lykkes i å ta sitt eget liv og som heller ikke plukkes opp av systemet eller at de opplever at de ikke heller her tas på alvor.
Men jeg vet også at det er ofte lett å havne på den tynne linjen og spesielt når det skjer ting som rammer de rundt en eller en selv. Og selv om dette med ungene mine er 100% min egen skyld, så betyr ikke det at jeg ikke klarer å se lyset fremfor meg. Jeg skal gjøre det beste ut av det som måtte komme og selv om jeg savner ungene og vet at dagene som ligger foran oss kan gi meg vonde øyeblikk så må jeg bare se de små tingene. De små gleder i de tingene som måtte komme.
Så i morgen er det en ny dag med nye muligheter og jeg skal nyte det. Ta vare på dere selv og stå på,