Vi mennesker gir løfter med jevne mellomrom, når vi gifter oss, når vi får barn så lover vi barna våre at vi skal alltid være der for de og beskytte de, vi gir løfter til hverandre rett som det er og mange ganger er det sånn at vi ikke klarer å holde de løftene. Men hvem av oss har ikke gitt løfter som ikke kunne holdes , vi kjenner jo alle til dette med nyttårsløfter, men som gjerne blir brutt etter kort tid. Og så hender det at man må bryte andre typer løfter. Men jeg skal innrømme at jeg sviktet når jeg gav løfte til mine barn når jeg fikk de, at jeg alltid var der for de, at de kunne stole på meg men jeg tenker at jeg ikke kan gjøre noe med det og det er heller ikke det som er temaet eller det jeg skal skrive om, det orker jeg ikke, da begynne jeg bare å gråte.

Men jeg gikk jo på tur i dag og mens jeg gikk der og kikket meg rundt så gikk tankene mine litt her og litt der og jeg reflekterte jo litt over hvordan livet mitt var og hvordan det kunne vært. Og jeg tror at mennesker har godt av en sånn selvransakelse rett som det er , jeg tror i hvert fall det. Men uansett hvordan man ser på det , og om det er noe poeng i det eller det bare er bortkastet tankeenergi så er det viktig for meg at jeg tar meg tid, tid til nettopp disse refleksjonene og jeg tror at jeg på en eller annen måte vokser på det. Men jeg gav meg selv et løfte, et løfte jeg skal holde , jeg skal kjempe for at det skal gå. Hva slags løfte? Er det å gå ned i vekt, trene mer, bli mer sosial, og jobbe mer for å få en bedre hverdag?

Nei egentlig ikke selv om de tingene på en eller annen måte er en del av løftet jeg gav meg selv. Jeg bestemte meg for at jeg skal jobbe for å bli en bedre utgave. Jeg skal love meg selv å få en bedre mental helse, og en bedre hverdag all over…. det er ikke andre enn meg som kan gjøre dette for meg selv. Klart at jeg har mannen min sin støtte i hverdagen men likevel det er kun jeg som kan dra lasset, når det gjelder meg selv og hverdagen min.

Annonsørinnhold

Stort skosalg: Ecco, Puma, Polo, Tamaris +++ 30-50%

Det er kun jeg som kan svare på de indre spørsmålene jeg stiller meg selv, kun meg som kan jobbe med usikkerheten og de gangene følelsene av mismot og fortvilelse kommer.

Jeg kommer ikke til å sette meg mål som å gå ned i vekt, eller den type men jeg kommer til å sette krav til meg selv om at jeg skal så langt det er mulig komme meg ut på tur hver eneste dag, og da ikke bare rundt huset.