I dag hadde jeg skrevet et innlegg, hvor jeg prøvde å formidle hvordan jeg hadde det og at det var ikke sånn at jeg sto med våpen i hånd, ( jeg har ikke våpen) eller kniven på strupen eller hva man skal si, og at jeg skulle på en måte bruke innlegget mitt som et avskjedsbrev, det var ikke det, eller det var vel en avskjed med bloggen på en måte eller at jeg i hvert fall ville sette den på vent men at jeg samtidig ville rette blikket på dette med psykisk helse og at det er viktig at vi er der for hverandre.

Men når jeg da får en tlf fra en i familien min som fortalte at noen hadde sendt en link til innlegget mitt og at personen ville sjekke at jeg hadde det bra, vel da kjente jeg at det var nok……

Så innlegget mitt som jeg hadde jobbet en del med ble slettet og jeg tenker at det var signalet jeg trengte.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Jeg trodde virkelig ikke at det gikk dit hen og ble tolket på den måten, det var ikke det som var hensikten min, innlegget mitt var ikke i den meningen. Jeg hadde bare et behov for å lufte tankene mine og fortelle at selv om det er litt ræva akkurat nå og at jeg ikke blir å blogge så er ikke det = at jeg skal avslutte livet mitt. Jeg tenker at det er da tydelig at jeg må veie ordene mine på en annen måte.

Så beklager til deg som trodde at jeg skulle forsvinne fra jordas overflate, nei det skal jeg ikke.