Livet kommer og livet går og alt innimellom kan jeg være med på å påvirke. Når vi blir født så kommer vi nakne til verden og livet som ligger foran oss er som en slags (åpen bok) hvor man bør gjøre sitt beste for å fylle det med gode ting, ting som betyr mye for en og som er med på å styrke ens indre og hjelper en med vekst. Men noen ganger  kan jeg ta meg selv i å spørre , er jeg på rett vei? Vet jeg hvor jeg vil eller hva som er meningen med akkurat min tilstedeværelse? Jeg tror at vi alle kommer til verden med en mening, og at fremtiden ligger foran oss, og vi må gripe alle sjanser.  Jeg tenker også mye på det som har skjedd med meg og de jeg er veldig glad i. De som jeg har bevisst eller ubevisst skjøvet vekk fra meg og ikke tenkt over konsekvensene det kunne få.

Og kanskje er jeg ikke på rett vei, kan hende jeg faktisk er på feil kurs i livet men jeg er enormt glad for at jeg kan ta med meg de erfaringene jeg har fått og håpe at jeg sakte men sikkert kan lære av de, og gjøre noen endringer. Jeg er så langt fra perfekt og jeg har gjort mye feil men selv om det ser ut som om noen av feilene ikke lar seg redde eller rydde opp så velger jeg likevel å se fremover, jeg håper at det er mulig å en dag se tilbake å riste på hodet over de dumme valgene jeg tok og jeg skal prøve. Prøve å se fremover. Ikke miste motet.

Livet er som en skogsti , noen ganger er det ikke mulig å gå rett frem mens andre ganger er den åpen og man kommer lett frem. Noen ganger er det så kronglete at man kan spørre seg selv om man er på rett vei, men med litt tålmodighet og holde motet oppe,  så finner man en løsning. Ikke gi opp , ikke mist håpet eller hodet.