God mandag alle sammen. Her er det regn og høst ute men det gjør ikke noe som helst fordi jeg er innenhus og nyter dagen inne. Har vært på en times tur med Nala i hundeskogen, hvor det var ganske lite med folk i dag, kan jo så klart ha noe med været å gjøre. Uansett vi traff noen og ble pratene med noen, og vi beveget oss også litt utenfor stien. For i dag var det liksom lite sannsynlig at vi kunne møte på hoggorm, for det var liksom ikke sånn typisk vær til det.

Men vet dere en ting. Jeg er veldig glad i sopp, for meg er det noe jeg spiser til Taco, dropper kjøttet og bruker soppen i stedet for, og jeg har jo gått forbi masse sopp men har aldri tatt med meg hjem, fordi jeg er redd for å bomme, klart at noe sopp vet man er giftig men så er det de andre da. Men når jeg gikk i skogen så ble det til at jeg tenkte shit au og tok med meg litt ulike typer, og tenkte at jeg fikk heller sjekke ut når jeg kom hjem. Var så pass usikker at jeg puttet de ulike typene i hver sine poser, bar i tilfelle, ( ja så lite vet jeg om sopp) og plukket noen, så når jeg kom hjem så viste det seg at av 4 ulike typer så kan 3 spises.

Men klart at jeg er enormt skeptisk men når alle sjekker sier spis, ja da tar vi sjansen.

Men over til tema. I våre dager er det så mye som skjer, jeg har hodet fullt med tanker og følelsene føler jeg sitter på utsiden av kroppen noen ganger, og det skal ikke mye til før jeg tar til tårene føler jeg. Og jeg vet ikke hva det er men det er sånn det er noen ganger og det er en del av det å være menneske, livet skjer som jeg har sagt før. Men så er det noe med å finne ut hva som er best for en selv, ikke at man skal overkjøre eller drite i andre mennesker men man skal ikke utslette sine egne behov eller følelser. Og av og til må man ta valg som gjør at andre kanskje velger å ikke ha noe med deg å gjøre eller at ingen forstår de valgene man har tatt men det som føles rett for deg er det man skal gjøre.

Men jeg har funnet ut at det å bevege seg i skog og på turer er det som hjelper meg å finne ro i kropp og ikke minst sjel. Nå er det jo sånn at i mitt hode og min ” verden ” er kropp og sjel det samme men jeg kan også si den mentale helsen.

Det er viktig at vi tar oss tid, tid til å være til stedet, ta oss tid til å puste, og kjenne på følelser, jobbe med de. Og man har lov å si at dette takler jeg ikke, jeg vet ikke alltid hva som er best. Men det som er viktig er at man er åpen, åpen for å gjøre det som er rett for en.

Og at man tar vare på seg selv oppi alt som måtte være.

I skogen finner jeg roen, i skogen kan jeg kjenne igjen livsgleden, og jeg tar meg tid, tid til å legge vekk mobiler, og andre ting som kan forstyrre.

Hva med deg? Hvor finner du roen?