Etter å ha sovet store deler av dagen i går så var det helt ok å bare komme seg på beina i dag. Kroppen min hadde nok godt av den hvilen i går men samtidig så føler jeg at jeg kastet bort dagen. Men men kroppens behov er ikke alltid like lett å forstå seg på.

I dag har jeg endelig kommet meg i vanlige klær, jeg har rett og slett fått dusjet og stelt meg. Og mens jeg sto der å kledde på meg på badet så slo det ned en tanke i hodet mitt. Jeg vet ikke med deg men jeg kjenner at hvis man står foran speilet og gransker seg selv så finner man ofte eller av og til, feil, eller ting man skulle ha endret. Og jeg tenker at hvordan man ser på seg selv, kontra hvordan andre ser på deg, er kanskje helt forskjellig. Jeg kjenner på det selv, jeg kjenner at hvis jeg ser godt etter ser jeg valker, rynker og hud som bare henger der. Og jeg kan kjenne meg nedtrykt og frustrert. Jeg vet at det er så alt for lett å lete etter det negative i stedet for å få frem det positive. Man vet at det er mye snakk om kropps positivitet og at man skal hylle alle kropper. For bak hver eneste kropp ligger det en historie. Jeg syntes at det er viktig at vi fremsnakker hverandre i stedet for å dra hverandre ned, men samtidig, og her skal jeg trå veldig forsiktig så skal man ta vare på kroppen sin. Det er ingen som passer inn i en form, og vi er alle forskjellige men samtidig er det viktig at man tar vare på helsen sin. Klart at det er opp til hver enkel av oss hva vi legger i det men samtidig skal man nødvendigvis bli presset til å hylle en kropps fasong fremfor andre.

Vi kan jo bare se på ukeblader osv…. om ikke så lenge så begynner man å komme frem med kaker, desserter osv. Som man skal ha til jul og i romjulen kommer artikler om at man skal ned i vekt. Og man kan ofte føle på et slags kropps press. Er man overvektig så handler det om at man blir sett på som lat, og hvis man bruker hjelpemidler av ulike typer så blir man påpekt som at man velger den enkleste veien og at det er ikke bare bare å gjøre det sånn eller sånn. Men hvem skal egentlig bestemme? Og finnes det egentlig en fasit på hvem og hvordan? Svaret er nei, det er ikke der. Det som er viktig er at man passer på så godt man kan for å ta vare på sin egen helse, at man sørger for å holde den i så god form som mulig, og hva det er, det vet bare hver enkelt av oss.

Annonsørinnhold

GAVETIPS: 100 kule gaver han kommer til å elske

Selv om man ofte sammenligner seg med andre så må vi ikke glemme at vi er alle ulike mennesker, vi er mennesker som jeg sa, bærer på vår egen historie, og veien til den vi er blitt her og nå er en vei igjennom livet vi aldri skal glemme. Når jeg ser på meg selv så ser jeg strekkmerker, og løst mageskinn, men tross alt har jeg gått gravid og jeg har hatt vektnedgang men jeg må ikke glemme det , når frustrasjonen er på det verste. Jeg jobber daglig med å godta meg som jeg er, jeg ser mange feil og mangler men jeg vet at det er sånn jeg er, her og nå.

veien blir til mens man går og det er noe man ikke må glemme. Det er ofte veldig lett å bli utålmodig, at man vil ha ting gjort fort, at man ikke kan bli tynn nok fort , eller ja hva som helst men det er ikke sånn at man endrer seg raskt på ting som har skjedd over tid. Så ta vare på de erfaringer som kommer på din vei og behandle kroppen din pent