Noen av de tingene som er vanskelig er å kjenne seg komfortabel i sin kropp. Jeg vet ikke hvorfor men jeg følte meg på mange måter bedre når jeg var stor enn nå. Og med tanke på at vekta har fått fart oppover så er det så lett å trekke i joggebukser og slike ting. Men jeg kjenner at jeg er lei av det, jeg vil ha noe annet. Problemet er bare at jeg ikke finner noe jeg liker. Okay jeg innser at jeg er teit fordi jeg sjelden eller aldri opplever det når jeg henter brukt tøy men når jeg skal ha noe nytt, nei da finner jeg ikke noe.

I går kjøpte jeg meg en bukse og kom hjem, prøvde den og nei det var ikke sånn jeg ville ha den. Så jeg byttet og i butikken fant jeg en bukse jeg likte, prøvde den og den så grei ut. Kommer hjem og tar av alle lapper på den, tar på meg buksa og nei det var totalt feil. Og nå står jeg her, med en bukse uten lapper, jeg trives ikke i den og vet at jeg kommer til å legge den vekk.  Og det er noe med det. Jeg skal være ærlig å si at jeg syntes det var lettere før, da var jeg stor, mye større enn jeg er nå og alt kjentes så trygt og godt. Når jeg så på meg selv i speilet den gangen så var det bare en stor kropp som tittet tilbake på meg, og jeg vet ikke, men nå, nå finner jeg alt feil, og jeg tenker at det er ikke okay at det skal være sånn. Jeg har vel aldri trivdes i denne kroppen uansett størrelse, og jeg vet ikke hvorfor det er sånn. Jeg ser ikke på andre mennesker om de er store eller små, tynne eller tjukke men jeg ser på meg selv. Og jeg kjenner at jeg gruer meg til påsken. Hvorfor? Det er påskegodt, og mye mer mat  men jeg skal klare å holde meg unna godisen men vi får se. Jeg kjenner at kroppen min er noe jeg bare må leve med og sikkert bare godta, ja for hva annet kan man gjøre, men det betyr ikke at jeg bare skal godta det, nei jeg skal jobbe med det, men mest av alt så vet jeg at det er noe jeg må også håndtere mentalt. Men  jeg gir ikke opp,

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter