I går kveld var jeg ute med Nala ( som vanlig) og mens jeg gikk der i skogen så ble jeg gående å tenke, tenke på at som har vært og som er og som jeg vet er på vei, ikke fordi jeg er synsk men fordi det ligger i planleggeren så nei jeg er ikke synsk en plass.  Men uansett det er noe eget med å vandre i skogen, og denne gangen  hadde jeg ikke musikk eller lydbok på øret men lyttet til alle lyder, snakket med mennesker som var ute med sine hunder og ja i det hele tatt være til stedet med hele meg, ikke bare litt. Og selv om jeg egentlig er flink til å nyte her og nå så innrømmer jeg at jeg er litt for flink til å rett og slett “måtte ha noe på øret” så det å ikke ha det denne gangen er alltid litt sånn rart eller uvant. Men ikke ubehagelig uvant men mer sånn stille på en måte om du skjønner. Og mens jeg gikk der og nøt kvelden så begynte tankene å kverne og jeg ble rett og slett på en måte overmannet av en følelse av at noe er i ferd med å endre seg, det er som om jeg er på vei opp fra kjelleren , og at det var på en måte noe som jeg ikke har innsett før nå, selv om jeg har sagt at det går bra, og jeg har sagt at jeg har hatt noen tøffe tak i og rundt meg men jeg innså at tiden bare surrer av sted og jeg er på mange måter tom, og at jeg egentlig har brukt veldig mye tid på ingenting og at jeg ikke har ville innse realiteten men har hengt i en slags taustomp med håp om at det skal holde, men hva hvis den røyk? Hva da? Jo da ville det gå at dundas da rett og slett og jeg ville føle at jeg ja ikke var på den rette plassen. Sakte men sikkert begynner jeg å bygge opp livet mitt Og jeg innser også at det som skjer, det skjer og at jeg på mange måter ikke har gjort det rette før. Ting har ligget under overflaten og har bare summet der som en slags underforliggende årsak til at jeg ikke har hatt det ok i det hele. Jeg har tatt på meg en slags hvor ingen har sett hvordan jeg har hatt det innerst inne. Ikke engang her inne på bloggen har jeg sagt hvordan jeg egentlig har det fordi det fort oppfattes som om jeg er deppa og lei av det ene og det andre men det er ikke det som det handler om, jeg har bare hatt dager der jeg ville si akkurat hva som lå inni meg men jeg har ikke funnet de rette ordene. Så jeg brukte turen i går til å snakke litt med den indre meg, den som ikke sier noe videre, den som jeg kan rådføre meg med ( okay det ser sikkert helt galskap ut) men det er kun en indre stemme i meg, ikke en annen person, men det er på en måte en slags trygghet. Så mens jeg så at Nala koste seg og startet sesongens 1 bad.

For å si det sånn, jeg skal IKKE i den elva enda. Uansett, da jeg kom hjem i går så tok jeg et tak med det som er tak i, la konkrete planer og følelser i en boks og ble  enig med meg selv at nok er nok, nå skal jeg rette blikket fremover, jeg skal se etter muligheter og jeg skal gripe en hver anledning rett og slett og ja jeg vet at dette er innlegg som ligner på ting jeg har skrevet før men det er lov å jobbe med saken, eller hva? Uansett jeg har vært lenge nok i kjelleren , nå er det nok, rett og slett.

Men for å ha en god start så må man begynne et sted, og i dag er det rydde og vaske. Snakkes

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne