Når man mister noen som betyr noe for en og som man var glad i, så blir det en slags alt oppslukende sorg som ofte gjør det vanskelig å se ting utover bare denne sorgen. Det er hardt for et menneske å miste noen man så for seg skulle være der kanskje resten av livet. Det er ikke sånn at andre skal kunne dømme noen eller bestemme hva som er rett eller galt for noen andre enn oss. Jeg kjenner at det er viktig at man kan forstå at noen syntes det er vanskelig å forstå hvordan noen kan ” grave ” seg ned i sorg, men samtidig er det viktig at sorgen og tapet ikke bare blir at det tar så mye plass i livet at man ikke ser de andre rundt en. Når man mister noen så er det jo ikke sånn at man har eneretten på sorgen og følelsen av tap. Hvis man mister et barn så er det jo som regel av man ikke er alene om å miste noen. Men noen ganger er det jo så sånn at man ikke ser det men kun ser seg selv og sin egen sorg. Jeg skal ikke si noe spesielt om det fordi jeg ikke har mistet et barn, ( selv om jeg ikke har kontakt med mine på samme måte lengre så lever de) og jeg kan ikke bestemme hvordan andre skal føle når man taper noen som betyr for noen.  Men så er det jo sånn at livet går videre på mange måter og sakte men sikkert, skritt for skritt så går livet videre, og man må leve med sorgen og den følelsen av at man har mistet noe vil jo alltid være der men det er viktig at man prøver å leve med sorgen og ikke bli i sorgen.

Veien blir til mens man går, og på mange måter er det stadige nye valg en må ta. I dag var det på tur med Nala og jeg havner jo alltid i filosofiske tankebaner og jeg kom på et uttrykk i dag, noe jeg hadde hørt før. Eller 2 ting. Rene Descartes ( som var en av de store filosofene har sagt ”  jeg tenker altså er jeg“

Man kan si det sånn at det var grunnsettingen i filosofi men en annen  filosof har også sagt de her ordene”Livet kan bare forstås baklengs, men det må leves forlengs.” Og det er så utrolig bra sagt syntes jeg. Jeg kjente at når jeg var ute på tur i dag så var det så utrolig deilig å kunne bevege seg. Og jeg begynte å tenke på at jeg dette året også blir 50 år og jeg har på mange måter lyst til å invitere noen og feire det fordi det var jo ingen selvfølge at jeg skulle få leve så lenge ut fra hvordan det en gang var. Men samtidig har jeg ikke lyst.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Jeg har tapt mye på veien hit og jeg har erfart mye mer enn jeg trodde jeg ville på min vei igjennom livet men jeg har erfart at det å komme seg ut av offerrollen og komme seg videre er viktig og rett for meg. Men det er for meg, dette er hva jeg føler og lever.

Sov godt folkens