Selv om du ikke ser meg eller sporene mine så er jeg der. Jeg gleder meg over de antall personer som leser bloggen din og blir glad for at du får noen kommentarer. Jeg blir glad når jeg ser at du tør å skrive meningen din enten jeg er enig eller ikke. Men jeg tenker at selv om jeg leser men ikke kommenterer så betyr ikke det at jeg ikke bryr meg eller noe men det betyr at jeg kanskje ikke er enig med deg i det hele og i stedet for å tråkke det ned så tier jeg stille, for man trenger ikke komme med kritikk hvis den er stygg eller det motsatte av konstruktiv.
I blogg verden er det en tendens til å være slem, ondskapsfull eller hevnaktig. At man går inn for å lese for kun å skrive dritt tilbake. Hvis noen skriver om vekt problemer elle at man bruker hjelpemidler for å få en bedre helse med vektnedgang så kommer disse kommentarer at ” bare tapere bruker det” eller ” Har du ikke viljestyrke så bør du få det før du gyver løs med medisiner”
For det er noe som går som en rød tråd igjennom enkelte bloggerlesere, så er det som om man vrenger ut av seg all verdens vrede. Og i stedet for å gå frem med ens ekte navn så bruker man insekter, blomster eller andre ting. Og spør deg selv: ” Får du en bedre dag av å slenge dritt i kommentarfeltet?” Jeg er utrolig glad for at blogger fortsetter og jeg tenker at det er utallige mange nye og gode blogger som ser dagens lys og jeg syntes at vi skal støtte det. Jeg tenker at det er mange ganger at et innlegg former seg i fingrene etter hvert som hver linje stiger frem. Og på mange måter er det sånn at jeg stålsetter meg for hva som måtte komme rett og slett. Det gjør jo at jeg på mange måter holder noe tilbake men samtidig så vil folka som kommenterer dritt uansett finne noe å kritisere. Men ikke misforstå, jeg har ikke noe problem med konstruktiv tilbakemelding, eller tilbakemelding på ting som jeg skriver om, ikke ting som ikke hører hjemme i bloggen rett og slett, ting som bør tas opp utenfor bloggen.
