Chanetts tankeboble Et steg av gangen. Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! Noen av bildene er lånt fra nettstedet Pixabay.com

I dag har jeg virkelig trøtthet og hengehode her altså. Jeg var også ganske så usikker på om jeg skulle skrive ned disse tankene i det hele men jeg velger å gjøre det så får jeg eventuelt la det ligge i kladd. Jeg kom hjem klokka 0450 i morges, etter en real vanskelig dag og alt jeg ville var å komme meg hjem , hjem til mannen min, hjem til tryggheten min.

Egentlig begynte det hele når jeg reiste ned til Østlandet. Magefølelsen min var ikke god og dessverre holdt det og det ble som jeg trodde. Men samtidig bestemte jeg meg for å gi det en sjanse, gi det en mulighet til å kanskje,… håpet lenge leve at den tok feil, at det var ikke sånn denne gangen, men jeg burde vite bedre, i en alder av 49 så burde jeg vite at det ikke er sånn. Men men jeg tror og håper det beste liksom. Men det var ganske så fort vist at jeg ikke tok feil, jeg hadde mest lyst til å kjøre hjem rett og slett. Men jeg hadde lovet en ting og jeg trengte også å komme meg litt vekk så ja jeg trakk meg tidlig tilbake på gjesterommet. Var jo trøtt etter kjøretur. Nala hadde fått løpe ut litt energi så ja vi var begge klare for tidlig natt.

Så banker det på døra og jeg våknet sånn sakte men sikkert og  der sto mamma og sa at klokka var 0630 og at vi måtte stå opp, jeg kledde på meg men tilfeldigvis så jeg på klokka, den var ikke 0630, den var 0200. Man kan si at jeg var ikke særlig nådig og jeg sendte henne ut av rommet. Men problemet var at jeg ikke fikk sove veldig godt etter det, tankene raste igjennom hodet og jeg gråt nok en skvett eller 2 der og da. Heldigvis la Nala seg inntil meg. Og vi fikk et par timer søvn. Så begynte egentlig helvetes turen og jeg er både sint og sur og lei meg, og samtidig gir jeg blaffen rett og slett.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Når vi kom hjem var det nok, jeg pakket varer og det jeg hadde med meg og fikk tatt en rask tur med Nala før jeg kjørte, jeg tror tårene rant store deler av veien og jeg kjente på et vell av følelser, jeg måtte faktisk gå ut av bilen og bare Jeg hadde hørt at når jeg er der så er selvtilliten hennes så liten at hun må nyte alkohol for å manne seg opp. Planen var jo at hun skulle være med hjem hit til påske men det ble ikke sånn. Og når hun blir så pass ruset at jeg ikke orker. Jeg kjenner at det å være barn av en rusmisbruker er hardt og at jeg ikke vet hva jeg skal si rett og slett. Jeg vet det finnes organisasjoner men jeg orker ikke. Jeg har det hele på avstand, i form av antall mil, og jeg er veldig glad i hu men jeg orker ikke ta meg av dette. Det har vært og er for mye usagt oss i mellom. Og kan være at hun ikke klarer å være sammen med meg uten at hun må drikke, det vet jeg ikke, men jeg kjenner at jeg selv om jeg noen ganger skulle ønske at hun bodde mye nærmere så  er det veldig godt at det er stooor avstand i mellom oss.

Jeg vet at det ikke er min skyld at hun drikker og at det ikke er bare min fei, at det er blitt som det er blitt i forhold til gjelden hennes, men samtidig sitter jeg med en slags skyld. Og jeg vet at det er ikke så lett for andre å sette seg inn i. Jeg hadde ikke planer om å reise hjem i går, jeg skulle jo ikke reise før i dag eller i morgen men jeg har vel lært meg til at ting ikke blir som man ønsker eller planlegger. Jeg ønsker ikke å fremstille meg som et offer, jeg er ikke det, jeg har den mammaen jeg har og hun har lange perioder der hun ikke nyter det i det hele tatt. Men samtidig er jeg redd for at hun ikke klarer å se fremover. Alt blir så negativt for henne og alkoholen påvirker dette så hun oppleves som negativ og ubehagelig. Og når jeg kjørte hjem i går så kjente jeg på en dyp sorg, sorg på hennes vegne, sorg for at det ble som det ble denne gangen og en slags sorg for at jeg ikke takler dette i det hele. Og at jeg ikke vet hvordan jeg skal takle dette sånn at hun forstår at hun er verdifull og ikke trenger å leve som dette, men jeg vet ikke.

Men jeg vet at hun er veldig, veldig ensom. Men ikke alle vil leve eller godta det livet hun lever eller det syntes hun har på ting og tang. Og jeg kjenner at  i dag er jeg knust over at det er sånn, at jeg ikke vet hva eller hvordan. Men men det får bare gå seg til

Da har mannen kjørt besøket vårt til toget og nå er det en rar stillhet i huset. Nala ligger i gangen og venter på matfar, og jeg sitter her og gransker meg selv, granske tankene mine og følelsene mine. Det er litt delte følelser rundt alt sammen men det jeg har bestemt meg for at jeg skal ta det som det kommer, jeg skal ikke bare besøke mamma, nei jeg skal bruke de dagene nå til å granske meg selv. Jeg håper og tror at jeg blir et bedre menneske av å ta en slik tankeprosess noen ganger. Dette med hvem, hva og hvor. Og jeg skal også få nye inntrykk og tanker rundt hva man gjør fremover. Miljøforandring kan være bra til tider.

Men jeg håper også at boligsituasjonen løser seg og at hun kan gå våren i møte med godt mot og stor glede. Ikke det at jeg ikke vil ha henne her i distriktet, for det vil jeg gjerne men det er noe med å ha noe å kalle sitt hjem. Og sannheten er at jeg ikke vet om dette klima her i området er det beste for alle og enhver selv om jeg stortrives her og ikke kan tenke meg noe bedre så er det ikke ment for alle. Men nå skal jeg komme meg i seng, mannen kommer hvert øyeblikk. Snakkes i løpet av morgendagen tenker jeg

Jeg startet på et innlegg i morges men så skjedde det en del ting, kort sagt livet skjedde og jeg fikk vite om et dødsfall i min stefamilie men jeg kommer ikke til å dra i den begravelsen fordi jeg ikke har sett den familien på mange, mange år, snakker minst 2x  10 år her så valget var ikke så tungt. Ja jeg vet at det er råttent kanskje men dessverre er det ikke så mye vann som har rennet i den bekken så tror vi lar det bli med det. Men sånn utenom det så har jeg rett og slett fått unna en del ting, jeg har hatt siste sjekk i forbindelse med overvekts operasjonen min, nå er jeg veteran faktisk, litt rart å tenke på. Og jeg har hatt en lengre samtale med legen min, som jeg først opplevde som svært usympatisk og jeg tror jeg skrev noe om det for litt siden. Men skulle nesten tro at han hadde lest innlegget fordi det var litt annet i dag men det får man ta som det kommer.

Vi snakket også om hvorfor mange faller tilbake i “gamle” vaner, at det man ser er at mange av de som er operert for en del år siden faller litt tilbake til der de en gang var og at man kanskje bør fange opp disse før det går for langt, jeg vet ikke, det jeg vet er at vi nok deler mange av de samme tankene rundt det hele, men at vi på mange måter står på hver vår side og at man er redd for at den ene skal dømme den andre, jeg vet ikke.

Som dere ser har jeg valgt overskriften ” det er magen som er operert og ikke hodet” og ja det er jo det som det handler om på mange måter, vi vet at det er uansett om man er overvekst operert eller ikke at hodet må henge med. Jeg pleier å si at det er fordeler med å gå sakte ned og det er for at hodet skal henge med, klart at det er mye lettere å takle det eller i prinsippet skal det jo være det men samtidig vet vi at det er ikke så lett uansett. Jeg tror at hvis man hadde brukt Likemann, at man fikk tildelt en slags ” fadder” som hadde erfaring på godt og vondt når det gjelder denne operasjonen så kunne det kanskje bli bedre, jeg vet ikke, jeg sitter ikke med fasiten på dette i det hele tatt. Det vi helt klart ser er at hvis man ikke benytter de rådene som finnes, og oppsøker hjelp før det bærer at skogs så er det så enormt mye lettere å falle i små feller også går man på en smell fordi man føler seg mislykket, og spesielt hvis man sammenligner seg med andre, og det er jo gjerne det man gjør. Husker at det er blitt advart om de ulike gruppene på sosiale media, hvor det er så alt for lett å sammenligne seg og så tror man at det er mislykket for en selv, fordi alle andre går ned x-antall kg mer enn en  selv på kortere tid og så er ballen i gang. Men man skal ikke det, vi er alle individer, ingen av oss er like selv om man tror det. Utgangspunktet er likt men likevel ulikt, og det er ikke noe vi må glemme. Noen går fort ned, andre går ikke ned et gram og så har du de i midten, og jeg tenker at man noen ganger må kikke innover på seg selv, man må noen ganger ta en realitets sjekk. Noen ganger må man rett og slett ta tak i det som er. Hvorfor noen opplever ulvehunger mens andre ikke er sultne en flekk er heller ikke et besvart spørsmål eller enkelt å vite. Men det som er utrolig viktig er at man tør å be selv om hjelp. Noen ganger kan det være noe under forliggende, enten fysisk eller psykisk som gjør at man rett og slett må ha drahjelp.   Jeg tenker at det som er viktig er at man tør på se på seg selv med rette synet eller lytte til de rundt en, og så finne ut hva som er årsaken. Det kommer man lengst med. Hva er dine tanker rundt dette?

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Da har roen senket seg i huset, Nala har fått kveldsmat og tur, mannen har inntatt en del av sofaen og Gjesten vår har lagt seg. Så da kan jeg sette meg ned å skrive litt tenkte jeg.

Håper dere har hatt en fin søndag, kanskje gått en tur eller stått på ski eller ja uansett, og da fått noen fine minner å legge i livets minnebok. Det får man jo satse på.

Vi hadde planer om en liten felles tur i dag men så var det ikke et knallbra vær og det var vind og surt så da ble det bare en tur med Nala og så resten inne. Men jeg har laget en ny type mat i dag da som ble spist opp så det var godt.

Man kan si det sånn at det er nada igjen i gryta og det er jo veldig bra. Og jeg ble spurt om jeg kunne lage sånn igjen senere og det kan jeg. Men jeg nevnte jo ordet tabbe.

Nei det var ikke kjøtt som var tabba men ølet, eller ikke selve ølet men etter at dette hadde stått i ca 40 min kjenner jeg bare at jeg oppdager hva jeg hadde gjort. Jeg hadde ikke tenkt på at dette måtte være glutenfritt, magen min liker nemlig ikke gluten. Men jeg tenkte at det kunne gå greit, men tro meg det gjorde det ikke, jeg hadde 1 ts av gryta uten kjøtt over poteten min, aldri mer….Jeg ble liggende på sofaen og hate livet, magesmerter ut av det blå. Jeg har jo ikke cøliaki men en intoleranse som nylig har kommet så det er dessverre lett å glemme seg, det samme med vaflene, disse er det ikke mel i men havregryn som  jeg heller ikke kan spise, så ja det var ikke min dag i dag.

Men men det gikk greit denne gangen også og jeg har da enda en rett jeg lykkes med denne helgen. Hva har dere hatt til mat i dag da? Nå skal jeg legge meg og så snakkes vi i morgen- sov  godt

Eller er det egentlig det? For sent til hva? Tja si det, hvis jeg sa til deg at du skulle selv svare, hva hadde det vært? Det er like mange svar til påstanden min som det er mennesker på jord. Og ja jeg vet at det finnes unntak, men det jeg sikter til her er å ta valg og nye retninger i livet. Det er det som er svaret mitt. Jeg er nok kanskje i manges øyne for gammel å satse på noe annet , men jeg bærer et slags behov inni meg, jeg har ting jeg vil lære mer om, finne ut av og kanskje skape noe som er mitt, på mange måter er jeg vel rotløs eller ikke helt vet hva eller hvor jeg vil. Og jeg vet ikke hvorfor det er sånn det er men det er nå det en gang. Jeg elsker jo å lære nye ting, utfordre meg selv på ting jeg er usikker på, selv om det gjerne ender i fortvilelse og at jeg noen ganger gir opp. Men samtidig er det en del av livet, og jeg vet jo at mange av disse tingene er som de er på grunn av de erfaringer jeg har dratt med meg i livet, og som har bidratt til å forme meg til den jeg er i dag, en del av meg som er med på å ha gjort meg til meg.

Jeg tenker at jeg på mange måter ser at de ting jeg vil ikke alltid kan la seg gjøre fordi jeg ikke har nok kunnskap eller grunnlag for det, og jeg vet at det er mange ting som jeg ikke har tenkt over at det kunne jeg ha prøvd. På mange måter føler jeg at jeg har ønsker om å ta nye valg. Det er ikke sånn at jeg vet bak hvilken dør svaret ligger, og noen ganger føler jeg at jeg er som de som skal velge videreutdanning fra ungdomsskolen, ikke alle valg er de rette eller de enkle. Så hva er svaret? Hvor går veien videre? Jeg har vel kommet til det punktet at jeg snart ikke har noen tid å velge, jeg må ta et valg og stå fast ved det, det jeg vet er at den kursen jeg har begynt på, ikke er en kurs jeg vil fortsette på, jeg vil prøve å se om jeg kan endre vei og retning til noe annet. Det er for sent å fortelle de døde at jeg er glad i de, men det er ikke for sent å ta gode valg.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Hei og hopp, og velkommen til enda en ny dag, fredag og begynnelsen på helgen. Jepp, jeg er så klar for helg, rett og slett. Jeg håper dere er det også. I dag har jeg satt brøddeig, det ble selvkomponert gulrotbrød så jeg vet ikke hvordan resultatet blir. Jaja ikke jeg som skal spise det hehe. Men nok om det. Jeg tar det hele med et smil, selv regnværet som farer over distriktet vårt.  Det er mye jeg kan gjøre noe med men ikke været, og tror at uansett hvordan været blir så kan man ikke tilfredsstille alle sine ønsker. Så da må man bare smile og være glad, for det hjelper ikke å hate, for det tærer bare på en selv.

Men har dere tenkt på noe? Ja helt sikkert at dere som meg tenker på noe hele tiden, men man sier gjerne at man ikke vil være til bry, men så blir det  nettopp det man blir. Det blir motsatt av hva man egentlig ønsker å formidle, men hva kan man egentlig gjøre med det? Og noen ganger tenker man ikke over det i det hele tatt og noen ganger er man kanskje ikke klar over det , at det blir sånn men så blir det sånn likevel. Og det er irriterende. Jeg kjenner så  på det i disse dagene nå. Og når man tilbyr hjelp så blir man glefset etter eller man blir avspist. Og hva skjer da? Jo det ender med at man må bite tenna sammen for å ikke ta igjen med samme mynt. Og jeg kjenner at jeg blir skuffet og irritert men jeg må bare smile og late som ingenting. Heldigvis er det snart Østlandstur på meg. Jeg tror det er svært stor behov for det akkurat nå.

  Jeg tenker at det blir nok bra til slutt, det er min mening i livet. Ta vare på hverandre og smil til verden.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Da er det gått en del timer på morgenkvisten før jeg fikk satt meg ned foran skjermen. Men det er fordi jeg har vært på tur 2 ganger. Ene var når jeg gikk for å hente bilen, og den andre var når jeg gikk sammen med gamle eieren til Nala, ei som jeg ser på som venninne, og motsatt, og det var veldig deilig. Når jeg kom hjem så satte jeg meg ikke ned, nei da jeg fant frem vaskebøtta rett og slett, og har også hengt gulvteppe ut for å få luftet det litt samt at jeg da får banket det godt. Og sola begynte å titte frem så det var supergodt, skikkelig vårfølelse i kroppen. Og jeg kjenner at jeg begynner å føle meg mer energisk, kroppen min vil mer og ja jeg rett og slett har det bedre med meg selv.

Jeg lot mobilen ligge igjen i bilen når jeg var på tur og det er noe som er veldig greit at når ikke den ligger å plinger hele tiden så er det rett og slett noe med å være til stede, man får pratet mer uhindret da ingen kan forstyrre oss.

Men en ting er sikkert, jeg kjenner at det å bevege seg er veldig godt for meg og Nala er mer enn nok fornøyd, det ble 2 turer på 1,5 time hver. Og jeg kjenner at det var godt å sette seg ned med tekoppen og føle at jeg har gjort noe i dag, ikke bare sittet på raua. Så ja det er godt å bevege seg. Og det er ingen tvil om at det gir meg bare fordeler, ja selv det å være sliten er en fordel. Og jeg tenker at dette er noe jeg syntes er vel og bra. Og jeg har noen ting jeg leker meg med nå så skal jobbe med det så kommer jeg tilbake med det. Vi snakkes,

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Når man  går litt i egne tanker fra tid til annen så dukker det opp  en sang i hodet, du vet ikke hvor du har hørt den før men den har vært spilt i en eller annen setting, har du opplevd det? I morges var det en sang, jeg klarte ikke å plassere den, og jeg har brukt store deler av dagen å nynne på den uten å vite hvor jeg hadde hørt den eller om det i det hele tatt var en sang fra noe annet enn hodet mitt, så i ettermiddag kom jeg på hvor jeg hadde den i fra , det var den  her sangen: https://www.youtube.com/watch?v=1q82twrdr0U

Jeg vet ikke hvor mange år siden jeg har sett den filmen så hvorfor i alle dager skulle jeg nynne på den nå? Den ødelegger konsentrasjonen min og jeg føler at den går rundt og rundt oppi der som en fin runddans.   Det er ikke det at det er verdens krise men litt irriterende fordi jeg nynner konstant på den. Jaja det er jo ikke den verste sangen å nynne på da. Mannen min sier at det er ” interessant at jeg bare fikk den på hjernen sånn ut av det blå” hehe, jeg fleipa med at han skulle begynne med psykoanalyse av meg her… nei da ikke fullt det men der er sånn det er, jeg får den ikke ut av nøtta. Ikke si at det er kun meg som har det sånn? Vel det er sikkert håp for meg også håper jeg. Prøver å gjøre noe nytte med oppgave her og mannen flirer for jeg nynner i vei her.

Nå må jeg ut med Nala i stormen, det blir bra det.

God formiddag. Her er det regn og vind men vet dere, jeg simpelthen elsker det, og man kan vel si at det mulig betyr at jeg faktisk trives her vi bor. Jeg burde jo si vi siden jeg ikke bor alene. Men uansett det er noe befriende syntes jeg med dette været. Det var opphold når jeg var med Nala på tur men nå da jeg gikk på butikken så bare fosset det ned. Og det betydde jo at jeg ble pissblaut, men det går fint det også, tøyet tørker jo så ikke noen krise der.

Men det er samtidig godt å være inne når det er sånt vær og jeg kjenner at jeg koser meg rett og slett. Nå har jeg satt med ned med et glass med brus, jeg har ei som ligger så her: og besøket vårt er ute en tur så det er bare meg her hjemme. Jeg har siste innspurt på en oppgave på skolen som jeg må få ferdig men jeg mangler kun siste delen, så alt under kontroll.

Ellers er det ikke mye å melde, jeg venter på både det ene og det andre og som mange andre så venter jeg på skattemeldingen men jeg har en mistanke om at jeg dessverre ikke får noe bra svar derfra så det kan bare vente.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Til uken reiser jeg og Nala til mamma en rask tur, det er et par dager men jeg kjenner at jeg er delt rundt det der men jeg tror ikke jeg skal si så mye om det akkurat nå. Men det ble ikke en påske hos mamma og hun kommer ikke hit så vi får ta det fra der, men det blir greit å komme bort noen dager rett og slett.

Og jeg har mannet meg opp til å bestille ny tannlegetime, så det blir spennende å se hva resultatet på dette blir.

Uansett ha en knallfine dag, det skal jeg

Livet kommer og livet går, og tiden former og leger alle sår. Men noen ganger må man ha litt hjelp og da er det viktig å ha gode hjelpere. Og noen ganger må man be fastlegen om hjelp men da er man jo helt avhengig av en god tone hos fastlegen sin og det er ingen tvil om at det å finne en god fastlege er ikke gjort på en dag. Jeg skal være ærlig å si at jeg syntes det er enormt vanskelig å finne den legen man føler at man kan stole på og som lytter og setter pasientens beste først, som er mindre opptatt av pc og mer på den som er der for time. Så er det mange som trives med sin fastlege og har hatt den i mange år, og så har du sånne som meg som velger å bytte fordi jeg tar feil  og siden jeg er slanke operert så skal jeg ha høyere nivå på enkelte blodprøver osv, men de lytter ikke, de mener at de vet best og da blir det på mange måter krasj, og jeg vet også at mange leger har sine bestemte meninger og holdninger til den type pasient gruppe jeg er i. Så jeg har driti på draget noen ganger. Og da står jeg der da, uten fastlege eller en fastlege jeg ikke takler. Noen som gir meg en følelse av at jeg må velge mellom pest og kolera. Ikke noe artig kan man si, Så hva kan man gjøre, man får jo ikke prøvetime hos en, og selv om en snakker med de på kontoret så er det alltid et sjansespill.  Det finnes jo også nettsteder som legelisten.no men den har jeg erfart er så som så, og ja jeg anbefaler ikke å følge den slavisk. Så jeg vet ikke jeg,, det jeg vet er at jeg må nok bli mindre kritisk og ikke alltid si meningen min om hva jeg syntes.

Dere da, er dere fornøyd med legen deres? Er det lett å få lege i ditt distrikt?