Kladd på kladd og en selvransakelse

Her sitter jeg da, og stirrer på en skjerm, jeg prøver å få ned noen ord, tror jeg har det, starter og så hva skjer? Jo da det slettes, legges i papirkurven, og jeg irriterer meg på alt som er. Jeg er hangry men ikke noe frister fordi kvalmen er i kroppen, pga de teite medisinene men men det får bare gå. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, men men får bare holde ut. Det går vel over dette som alt annet. Men men det får bare være mens jeg står i det, og alternativet er ikke bedre.

I dag var planen å skrive det ene innlegget jeg hadde på hjertet men så innser jeg at jeg på den måten egentlig ikke gjør noe annet enn å skrive om det samme som andre og jeg vil ikke være den som bare etterligner og tar etter de andre, jeg vil på samme måte som meg være noe for meg selv,, men hvem lurer jeg, jo kun meg selv. For ser man på innleggene jeg har skrevet før så er det stort sett likt med andre sitt innhold, man kan si at jeg har mistet meg selv på veien. Så hvor ble Chanett av, mine tanker som er utgangspunktet frittstående men klart at det er som det er rett og slett.

Jeg prøver å være meg selv, og i morges når jeg gikk med Nala som kun ble en tur på 30 minutter så var det som om jeg brukte den tiden på å ta meg selv i nakken, jeg mener at jeg er på feil spor og at jeg rett og slett trenger å finne meg selv igjen. At jeg på mange måter har latt dritten rundt meg har tatt for mye plass. Og jeg innser at jeg på mange måter har latt det negative ta for mye plass. Hva med alle de andre tingene som skjer i livet mitt? Hva med de tankene og drømmen jeg hadde og har? Jeg vet at det er mange ting man kan skrive om og jeg vet at jeg har mer egenverdi enn jeg føler noen ganger, men jeg innser også at jeg bør rydde opp i det som ryddes kan. Jeg kjenner litt på følelsen av at jeg kommer til et punkt der dette igjen blir en blogg med feil fokus. Så derfor var det greit å komme i gang med en selvransakelse og ta meg selv i nakken. Nå går vi jo inn i en mye koseligere tid på året.